Zauberball som jeg kjøpte på I knit London måtte testes ut - disse er til husets herre. Garnet er løst tvunnet og deler seg dermed lett. Det er også vagt loddent (du merker det ikke før du strikker det), så strikking av kabler og denslags er vurdert som ikke særlig hensiktsmessig. Dette paret strikkes fra tåen og opp, med hæl som på Brainless sokkene. Men, garnet er mykt og deilig, og jeg tipper de blir veldig lette og gode å ha på foten. Fargene er også veldig godt avstemt.
Og så fant jeg Cable net socks hos Knitty. Og jeg bare måtte… Så, opp på roterommet for å nøste opp den dyrebare Wollmeisen min for prosjektet. Fargen jeg har valgt til disse er Safran. Dette er ikke sokker som strikkes på rekordfart - dette er strikking for stille stunder. Jeg strikker de på pinne 2.5 og 72 masker - og det skulle bli passe bra for en str. 38 - men å øke maskeantallet og strikke de på pinne 2 vil nok gi et enda bedre resultat tror jeg. Mønsteret er ikke så ille som antatt - det eneste jeg ikke fikk til var økningen - så der jukset jeg med å strikke en omgang rett og økte på denne for å få korrekt maskeantall. Litt irriterende akkurat det ….
I`m really into knitting socks for the moment - the socks above are for my husband-to- be. The Zauberball yarn from Schoppenwolle is soft and light, but in my opinion not suitable for cable or lace. The cablenet socks from Knitty are fun to knit and a nice challenge. I knit them in Wollmeise (Safran).
Omsider ble jeg ferdig med “Brainless” sokkene. De er strikket i Wollmeise, i fargen Herzblut. Garnet og mønsteret er det ikke noe å si på - nå som jeg har strikket et par har jeg forstått hvilke feil jeg gjorde på sokk nr 1 - som ikke ble gjentatt på sokk nr 2. Og når jeg egentlig burde rekt opp sokk nr 1 og gjort det riktig så lar jeg det være. Jeg er simpelthen strålende fornøyd med de, tross feil og mangler. Dessuten er det megen lærdom i et ufullkomment par.
Og innimellom slagene med overnevnte sokker, har jeg fått strikket opp noen Ronillekluter av bomullsgarn som ellers ville gått til resirkulering (les: kastet).
Men, man har da også vært i det store utland ! Husets herre ønsket å ta med sin vordende viv på tur til Cambrigde, med påfølgende tur til London. Jeg hadde ikke vært i London før, og man skulle kanskje tro at det var mangt og meget å se i en sådan metropol. Men alt jeg ønsket var en tur på en garnbutikk. Etter diverse prøvelser i byens kollektivsystem grunnet ymse utbedringer på undergrunnen, kom vi oss til I knit London hvor jeg fikk tusket med meg litt garn - dog i beskjeden mengde. Det var rett og slett for mye folk der til at jeg fikk den store roen over meg for store, seriøse investeringer. Men med hjem ble Cherry Tree Hill sokkegarn i fargen Mango, samt to nøster Zauberball fra Schoppelwolle i fargene Schokocreme og Brombeeren. Og etter den lille garnsafarien dro vi til Tate British for å se på Turners malerier. Både husets herre og meg var med andre ord strålende fornøyd med vår dag i London som også innebar en tur innom Harrods; jeg sjekket ikke om de selger garn der. Det skulle ikke forundre meg om de så gjorde. Men en runde i 1. etasje var nok for oss begge - deretter vendte vi tilbake til Cambrigde og spiste litt god indisk mat der i stedet.
Cambrigde er forøvrig en veldig hyggelig by som vi gjerne reiser tilbake til. Og det var nydelig med en tur hvor vi ikke brukte tiden på å se på “alt mulig” ( som vi glemmer likevel), men ruslet rundt og bare hadde det fint sammen <3
