Jeg pusler med å strikke et sjal til en kollega; det er Kerry Blue sjalet som jeg tidligere har strikket til meg selv. Denne gangen blir det strikket i babysilk fra Du store Alpakka, så det blir nok en god del tyngre enn det første jeg laget. Men det blir også mere tekstur i det, og det syns jeg er ganske fint. Jeg håper iallefall at mottakeren bli fornøyd ! De første 80 omgangene går igrunnen greit, men så begynner det å gå tregere….
Som avveksling fra sjalet holder jeg også på med et nytt par selbuvotter. Selbuvotter er kjempemorsomt å strikke, og jeg liker å lage de i litt andre farger en tradisjonelt sort/natur.
Så fikk jeg omsider fullført pulsvarmerne “Bryggen”. Det som var pirk var jo alle de perlene, å strikke gikk ganske greit helt til jeg hadde montert begge og oppdaget at den ene var strikket løsere enn den andre. Så, litt ulike i størrelse, men er forståvidt fullt brukbare. Lærdommen i dette er - igjen - å sjekke den hersens strikkefastheten. At det går an å ha så tungt for det…..*gremme meg*
Det som ikke gremmer meg er at husbond gav meg et hespetre til jul (- noe jeg også ønsket meg !) Og jammen fikk jeg ikke noe garn i nissestrømpa også !
Forresten liker en av kollegaene mine på jobb å si at jeg strikker, slik at jeg har noe å tenke på mens jeg prater…..
Men her er bilde av vindskjeive pulsvarmere “Bryggen” - med totalt 1236 perler…. Takk til Stillow for oppskriften!
Jeg har nettopp strikket ferdig ( og dampet ) mitt første par med selbuvotter som skal være en julegave - som jeg håper mottakeren vil sette pris på tross fargevalget 
Nå er det votter og pulsvarmere jeg diller med. Å strikke pulsvarmere med 618 perler pr pulsvarmer er et pirk, så jeg fant ut jeg var i behov av rekreasjon fra perletellinga. Og siden jeg ikke er spesiellt trent i å strikke med to eller flere tråder, ble veveriets votter “Fulgler” utpekt som et passende trenings- og rekreasjonsobjekt.Her ser du resultatet så langt!
